Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.
Prosjektet undersøker den økonomiske fordelen av overgangen fra leie til eie for vanskeligstilte leietakere. Rapporten benytter data fra Husbankens bostøtteregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS for å estimere den økonomiske fordelen ved å gå fra leiemarkedet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlånsordningen.
Rapporten tar for seg hvilke utfordringer privatpersoner, utbyggere, kommuner og banker står overfor når det gjelder tilgang på kreditt til boligfinansiering i distriktene. Analysen peker på en rakke faktorer som påvirker boligbyggingen i distriktene. Den samlede konklusjonen er at manglende boligfinansiering i distriktene ikke skyldes manglende tilbud av eller høy prising av boliglån. Manglende boligbygging er like fullt et reelt problem i mange distrikt og flere distriktskommuner har for lavt tilbud av egnede boliger, tilpasset egen kommunes utviklingsmuligheter.
Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?
Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.
76,8 prosent av norske husstander eier sin egen bolig. Boligeierne vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Denne rapporten fra Oslo Economics tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan leieforholdene er og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Denne rapporten er en analyse av forskningen om vanskeligstilte på boligmarkedet, boligsosiale virkemidler og integrering, marginalisering og segregering på boligmarkedet i perioden 2005-2015
Fører boligprisveksten til at enkelte yrkesgrupper ikke er i stand til å etablere seg i byer og pressområder? Rapporten "Byen – ikke for alle?" drøfter hvorvidt enkelte yrkesgrupper, såkalte nøkkelarbeidere, har utfordringer med å etablere seg i storbyer og pressområder som følge av høye boligpriser.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Formålet med dette prosjektet har vært å bidra til bedre kunnskap om hva som ligger til grunn for et velfungerende leiemarked, samt drøfte hvordan staten og kommunene eventuelt kan tilrettelegge for dette.
Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt NOVA har gjennomført i samarbeid med Fafo på oppdrag fra Husbanken. Formålet med prosjektet har vært å fremskaffe ny og oppdatert kunnskap om utviklingstrekk som kan ha betydning for det norske boligmarkedet i årene som kommer.
Bakgrunnen for prosjektet er den sterke eierlinja i Norge, og hvordan unge mellom 20 og 35 år skal klare å komme seg inn på et boligmarked, der prisene har økt jevnt de siste 20 årene.